Kunsten å ha suksess i samarbeid

- Det handler om å finne hverandres styrker og så lære av hverandre, forteller inspektør Sarah McWilliams og trinnleder Sophie Wooding ved Baverstock Oaks School.

- Vi gjør det slik at den som er god på noe deler med andre. Det er filosofien bak samarbeid hos oss. Det handler om å styrke enkeltlærernes arbeid gjennom samarbeid. Suksessfullt kollegasamarbeid fører til bedre læring hos elevene.

- Vi holder fremdeles på å definere hva samarbeid skal bety for oss i praksis, her på skolen. Alle lærerkollegaene var samlet på den årlige retreat-samlingen før skolestart (tre-fire planleggingsdager) der vi bestemte oss for å gjøre en ny ting innen samarbeid; stasjonslæring for fem klasser samtidig på første trinn. I dag er vi på dag to av første gjennomføring av opplegget, og vi skal holde på hele uken.

- I går og i dag øvde elevene bare på rutinen, dvs å gjennomføre stasjonene i tur og orden. Det er fem stasjoner der lærerne er, og på disse tar det ca 20-30 minutter med en gjennomkjøring. De ubemannede stasjonene tar ca ti minutter. Og så er det noen eldre elever fra femte og sjette klasse - "learning buddies" - som kommer og hjelper til på stasjonene. Disse er elever med ulike ferdighetsnivåer.

- Gruppeinndelingen av elevene er også vilkårlig og ikke etter ferdighetsnivå.

- Vi filmer aktivitetene hele uken og evaluerer daglig i lærerkollegiet hvordan vi skal forbedre oss fremfor morgendagen.

Noen prinsipper for kollegasamarbeid på Baverstock Oaks School:
1) Finn lagkamerater som du kan lære noe av, noen som kan noe du ikke kan.
2) Definer ulike roller i samarbeidet
3) Insister på å tenke alene i idefasen - kom med ideene når vi møtes, ikke bruk fellestid på å tenke ut ideer.
4) Velg menneskene du vil jobbe sammen med først - etter hvem du kan lære noe nytt av, velg deretter tema og arbeidsmetoder.

 

 

Fem nøkkelkomponenter i suksessfullt lederskap

- Å lede er ikke en posisjon, men noe du velger å være, foreleser rektor Mary Wilson ved Baverstock Oaks School. - Jeg valgte å være leder allerede som barn og har siden inntatt den rollen både i arbeid og privat. Å være leder er en måte å leve livet mitt på.

- Å lede er ikke å administrere, men å vise vei og være en rollemodell. Det er fem nøkkelkomponenter i suksessfull ledelse, og det er at ledere:

1) leder og ikke administrerer

2) forstår hvordan menneskene skaper mening ut av det den informasjonen de får

3) sørger for å samle menneskene de leder rundt felles visjon og verdier
4) forstår hvordan man genererer læring på arbeidsplassen
5) har evnen til å utvikle gjensidig respekt

- Det er altfor mange ledere som holder på med altfor mye, sier Wilson. - Sannsynligvis stjeler de verdifulle mestringsopplevelser fra dem de leder. Mange er ikke klar over dette og tror at de ved å gjøre mye for andre, er omsorgsfulle og avhjelpende. Sannsynligvis er det svært velmenende, men dessverre fratar man sine ansatte mulighetene til å lære og lykkes.

Wilson eksemplifiserer dette med hennes egne deltakelse på skolens ukentlige Assembly. Det skjer hver fredag etter lunsj, og alle elevene ved skolen deltar. - Jeg vet aldri hva som kommer til å være innholdet på disse samlingene, for det er det andre som tar seg av. Selvfølgelig kjenner jeg rammene rundt, som at alle kommer til å være der, vi synger nasjonalsangen, vi har det gøy og deler med hverandre. Men å vite akkurat hva som blir delt eller å trekke i trådene for arrangementet, det gjør jeg ikke. Jeg kommer dit og gjør det jeg skal; dele ut rektors diplom.

- Hvis du gjør oppgaver som du kunne gjort i søvne, slutt med det og gi oppgavene til noen andre. La dem lære noe nytt, så kan du selv også frigjøre tid til å være leder og til å lære noe nytt, du også.

- Å lære er hardt arbeid, og det handler om å holde ut å være frustrert, forvirret og utenfor komfortsonen. Men å havne i læringsgropa (the pit) er et must for å kunne lære. Og som ledere må vi være i den gropa like mye og ofte som de vi leder i virksomheten. Det er en betingelse for å være en lærende organisasjon.

- Som leder skal du ha tid til å være menneske også. Jeg har lyst til å spørre dere hva dere ønsker å forbedre i livene deres. Velg det viktigste, del det med sidemannen og når dere går herfra i dag, iverksett tiltaket med en gang.

Brain gym: Daglig hjernegymnastikk i alle skoler og barnehager

I både barnehagene og skolene på New Zealand er det "brain gym", og i de barnehagene og skolene vi har besøkt, har det vært daglig hjernegymnastikk.

Nedenfor er et bilde fra Baverstock Oaks School (1-6 trinn) der det er ca ti minutter med gymnastikk ledet av fire elever - de står øverst på trappen. Fengende musikk strømmer ut fra høyttalere, og det er lett å bli med på gymnastikken for både store og små.

I barnehagen Sommerville Kindergarten (3-5 år) er det motorisk trening to ganger daglig. PMP - Perceptual Motor Programme kaller de det.

Når barnehagen skal ha ei fem minutters økt med dette, blir en eller to av barna sendt rundt med en laminert plakat (se nedenfor), og de går rundt og samler ungene til felles læringsaktivitet. Et barn leder an sammen med pedagogen, og det spilles maorisang til bevegelsene.

Vi fikk lese i PMP-permen i barnehagen, om både filosofien og verdigrunnlaget som ligger bak PMP.

Her kan du lese mer om PMP:
Motorisk trening som grunnlag for læring

Barneskole med egen tv-stasjon: Baverstock Network News

Hver morgen ser alle de 800 elevene på Baverstock Oaks School (1-6) på tv i ti minutter. Det er BNN som er på lufta, tv-stasjonen som er lokalisert på skolen og er drevet av og med elevene selv.

Rektor Mary Wilson forteller at elevene har drevet tv-stasjonen i flere år nå, og at den ble startet med stor innsats og vilje og med et minimum av ressurser.

Den timinutters sendingen består av blant annet nyheter fra skolen, værrapport og hilsen til dagens bursdagsbarn. 

Her er et bilde inn gjennom døren i studioet:

Og her er de på lufta, på tv:

Femåringene på Baverstock Oaks School

I New Zealand starter barna på skolen den dagen de fyller fem år. På Baverstoack Oaks gjør de det slik at de som fyller fem år i vårhalvåret begynner på den dagen de fyller år, og i høsthalvåret starter elevene gruppevis.

Dette fører til at klassen bygges opp gradvis, og likevel slik at ingen elev starter som sistemann den 31.10. (Sommerferien er i november og desember.)

Femåringene går i inntil ti uker i klasse 0 og flyttes over i klasse 1 når de er klare for det. Ved baverstock Oaks er klassetrinnene fra 0 til 6, dvs barneskole opp til elleve år. Det er 24-27 elever i hver klasse. Rektor forteller at det er en lærer per klasse.

I 1. klasse lærer elevene på Baverstock Oaks School to lyderte bokstaver og elleve ord per uke. Vi møter femåringene den tredje uka av skoleåret. Disse har gått 1-8 uker på skolen før jul (klasse 0).

Læringsmateriellet som blir brukt, henger på veggene. Barna bruker ikke lærebøker, men de leser mye selv - det står bokhyller i alle klasserom - i litteratur tilpasset deres leseferdigheter.

Barna jobber mye i små grupper.

 

Læringsreise på Baverstock Oaks

- Hva skal dere nå, spør vi seksåringen som står foran oss.

- Vi skal ut.
- Hvorfor det?
- Vi skal lære.

Og seksåringen setter kursen mot døra.

Tidligere på dagen hadde rektor Mary Wilson på seksåringens skole fortalt om betydningen av at alle i skolen er i læring. Begrepet "learning jorney" er et new zealandsk begrep som selv den yngste eleven har et forhold til.

 - Barna må lære å lære, først og fremst er det det dette det hele handler om, sa Wilson. - Målsetningen for vår skole, ja, for alle skoler på New Zealand, er å lære barn å lære. Hovedmålsettingen vår er ikke å fylle på med kunnskap. Og grunnen er fordi vi utdanner morgendagens yrkesutøvere og vi utdanner dem til yrker vi ikke ser kontuerene av i dag. Våre barn skal konkurrere i et marked vi ikke vet noe om, i en framtid vi ikke kjenner. Å lære barn hvordan de lærer, avlærere og lærer på nytt, er essensen i arbeidet vårt, forteller Wilson.

Men det stopper ikke der. For at de ansatte og lederne i skolen skal hjelpe elevene fra femårsalderen å forstå hvordan de lærer, må en selv være i læring, selv kjenne sin læringsreise. - Som rektor må jeg stadig sette meg nye læringsmål, slik jeg også ber mine ansatte om å gjøre, forteller Wilson. - Dette skoleåret som vi nå er inne i uke tre av, jobber alle lærerne på nye trinn og med nye oppgaver. Det siste vi i ledelsen gjorde før sommerferien startet i november, var å omrokkere på hvem som skulle undervise på hvilke trinn. Det første til at forsamlingen ansatte så ut som en ørretstim med åpen munn. Det rykket dem virkelig ut av komfortsonen. Og det er hva som må til for å lære noe nytt og vi skal komme videre.

 

 

 

Visualiserende læringsmiljø

Prioriteringer av det fysiske miljøet kan fortelle mye om våre pedagogiske veivalg. På Baverstock Oaks School har vi i dag sett på læringsmiljøet til 5 og 6 åringene. Det første umiddelbare inntrykket er en høy grad av visualisering.  De bruker det fysiske miljøet for å modellere, og veggene fungerer på en måte som læreboka til elevene. Dette gir et tydelig læringsmiljø, men kan det bli litt for mye?

Barn og voksne brukte mye gulvet som arbeidsplass

Alle klasserommene har lave bord og stoler, og barna sitter i grupper. Dette innbyr til samhandling og fleksibilitet. Ingen klasserom har kateter.

Varm velkomst på Baverstock Oaks School

Kl.0830 i dag fikk vi en varm velkomst av hele skolen. Alle elever og ansatte møtte oss med stolthet da de fremførte en maorihilsen med sang og dans. Det norske flagget var heist sammen med det New Zealandske. Den varme velkomsten fortsatte da tv-sendingen som skolens elever hadde denne morgenen, hadde Norge som hovedtema. Videre foreleste rektor Mary Wilson og hennes ledergruppe for oss i dag om lederskap, den første lese- og skriveopplæringa og mangfold og inkludering.

 
Baverstock Oaks School er en urban skole som ligger i den voksende forstaden Flatbush. Skolen har vokst fra å ha 59 elever ved oppstarten i 2005, til i dag å romme cirka 600 elever. Det er et stort mangfold blant elevene, og over halvparten har en annen bakgrunn enn New Zealand-europeisk.

Rektor Mary Wilson, har forelest i Norge mange ganger, og hadde i 2014 foredrag om pedagogisk lederskap for ansatte i Bamble-skolen. 

Skolen har siden oppstarten et sterk fokus på verdibasert ledelse. Skolens visjon er: Å lære for å utvikle seg, å utvikle seg for å lære. Denne visjonen er utviklet i fellesskap over to dager med elever, foreldre, skolens styre og ansatte. Rektor selv sto utenfor prosessen bevisst og ville ikke påvirke den. Fra den dagen visjonen ble laget og til nå har visjonen fungert som rektors styringskart. 

Vi verdsetter: 

• Familiefølelse og læringspartnerskap

• Læringsmiljø av høy kvalitet

• Tenkingens og refleksjonens betydning

• Spørsmål, tilbakemeldinger og framovermeldinger

• Mangfold

• Se hele mennesket

Lenke til skolens verdigrunnlag: http://www.baverstock.school.nz/WebSpace/1562/