5-åringene på Sommerville Kindergarden

"Get ready for Scool"

Sommerville arbeider etter "Get ready for School" eller bøttemodellen. Denne modellen har fokus på grunnleggende forutsetninger som helst skal være på plass før skolestart.

Skriftspråket

Skriftspråket møter barna allerede når de kommer til barnehagen om morgenen. Barnas navn henger på en på tavle ved inngangen, og barna tar navnet sitt og skriver seg inn i boka. Skriftspråket er også brukt overalt i barnehagen, som for eksempel på barnas materiell. En av lærestasjonene var en skrivestasjon. Her var det satt fram skrivesaker og laminerte ord med bilder.  

Skole-info

 Barnehagen har permer fra alle skolene barna sogner til. Permene presenterer skolens rektor, forventninger, rutiner, motto og læringsmiljø.

Skolevegg

Barnehagen har en egen vegg for skolestarterne. Veggen grupperer barna etter hvilken skole de skal til. Veggen visualiserer hvem som blir skolekamerater når de skal begynne på skolen.

Portefolio

Alle barna har hver sin portefolio som beskriver barnas læringsreise. Foreldrene blir oppfordret til å ta med denne videre til skolen. Vi så at denne ble brukt aktivt av barna i hverdagen.

Femåringene på Baverstock Oaks School

I New Zealand starter barna på skolen den dagen de fyller fem år. På Baverstoack Oaks gjør de det slik at de som fyller fem år i vårhalvåret begynner på den dagen de fyller år, og i høsthalvåret starter elevene gruppevis.

Dette fører til at klassen bygges opp gradvis, og likevel slik at ingen elev starter som sistemann den 31.10. (Sommerferien er i november og desember.)

Femåringene går i inntil ti uker i klasse 0 og flyttes over i klasse 1 når de er klare for det. Ved baverstock Oaks er klassetrinnene fra 0 til 6, dvs barneskole opp til elleve år. Det er 24-27 elever i hver klasse. Rektor forteller at det er en lærer per klasse.

I 1. klasse lærer elevene på Baverstock Oaks School to lyderte bokstaver og elleve ord per uke. Vi møter femåringene den tredje uka av skoleåret. Disse har gått 1-8 uker på skolen før jul (klasse 0).

Læringsmateriellet som blir brukt, henger på veggene. Barna bruker ikke lærebøker, men de leser mye selv - det står bokhyller i alle klasserom - i litteratur tilpasset deres leseferdigheter.

Barna jobber mye i små grupper.

 

Klar for New Zealand

Alle skolelederne og skoleadministrasjonen har vært i New Zealand på studietur, og kommet tilbake fulle av entusiasme og mange nye erfaringer. Nå er det vår tur, og i denne bloggen kan du følge vår læringsreise på øya som ligger så langt vekk det er mulig å komme. Kommunalsjef for skole- og barnehage Kjersti Vevestad har tatt med seg virksomhetslederne Marit Nikolaysen (Grasmyr naturbarnehage) og Hanne Lundeberg Enger (Falkåsen kunst- og kulturbarnehage), i tillegg til Lene Zachariassen fra Stathelle barneskole. Vår målsetning er å gi dere daglige smakebiter fra det vi opplever når vi besøker skoler og barnehager og får høre om på ulike foredrag. Vi håper at teknologien, det vil si internett-tilgang, spiller på lag. Våre oppdateringer er ment å være kritiske, faglige betraktninger, og vi vil også bruke endel bilder for å dokumentere det vi opplever.


Vårt hovedmandat er å se på 5-åringene og overgangen skole-barnehage. Andre fokusområder vi vil ha er pedagogisk lederskap, barnas læringsreise og fysisk læringsmiljø. Nå går vi til gaten. Sees på mandag eller tirsdag.

Femåringene

Overgangen barnehage-skole er for barn i Norge å gå fra en kultur til en helt annen. Hvordan tillempes dette på New Zealand?

I New Zealand starter man på skolen den dagen man fyller fem år. Det fører til at man må jobbe svært godt med tilpasset opplæring og vurdering for læring i New Zealand-skolen. Så skårer også NZ signifikant over Norge på alle områder som OECD måler i for eksempel i PISA-undersøkelsene. Vi vil undersøke hvordan barnehagene og skolene jobber med gruppen 4-6-åringer med hovedvekt på femåringene. Hvilket nivå legger barnehagene opp til at fireåringene skal kunne ha av grunnleggende ferdigheter når de skal over i skolen? Vi vil undersøke hvor «skolerettet» tilbudet i 1.klasse på NZ er og lekens betydning/plass i skoledelen. Barn med spesielle behov (f.eks språkvansker, arbeidsminnevansker) sliter ofte også med leseinnlæringen. Det blir interessant å undersøke hvordan de tilrettelegger for denne gruppa med utgangspunkt i faglig inkludering og faglig tilnærming. Videre ønsker vi å finne ut i hvilken grad førsteklasselærer blir kjent med/kartlegger førskolebarna FØR de starter på skolen.

I Norge går femåringene i barnehagen. Hva kan vi lære av hvordan skolene jobber med femåringene på NZ og hvordan kan vi bruke det videre her i barnehagen i Bamble?