Fyll bøtta på Sommerville kindergarden: Getting ready for school!



Sommerville kindergarden (3-5-år) jobber systematisk med barnas motoriske utvikling, for å sørge for at de er klare for å skrive, lese og regne når de begynner på skolen. Modellen de bruker, kalles på godt norsk Bøtta, og er utviklet av Robyn Cox (NZ).

Ringer i vann (Tom Rune Fløgstad og Grete Helle) skal nå utvikle modellen videre sammen med Cox for Tyskland. Vi fikk en smakebit av teorien som Bøtta er tuftet på, på studieturens siste forelesning.

Her er en video som introduserer emnet (15 minutter):
http://www.getreadyforschool.co.nz/

Wakaaranga School (1-6 trinn): Femåringene skriver setninger

- Hvordan lager vi setninger, spør læreren femåringene som sitter foran ham. Elevene har gått på skolen i første klasse i to uker og to dager. Før nyttår var de i klasse 0 (der går de i inntil ti uker).

- Reis dere opp, gå sammen med sidemannen din og snakk om hva som er i en setning, sier læreren. - Først snakker den ene og så den andre, fortell hverandre hva en setning består av.

Og elevene reiser seg og snur seg mot hverandre. Innen et halvt minutt har alle kommet i gang med å fortelle hverandre om setninger. En elev finner ingen å snakke med, da er læreren der på et blunk og sørger for at det blir tre på en gruppe.

Etter om lag fire minutter, sier læreren: - Flott! Nå har dere snakket sammen om setninger. Nå kan dere sette dere og se mot tavlen. Nå spør jeg dere hva en setning består av, og dere rekker opp hånda og sier en ting hver.

- Hva finner vi i en setning? spør læreren.
- Ord, er svaret fra gutten som får svare først.
- Riktig, kjempebra, sier læreren og han skriver "Words" på tavla. - Det er ord i en setning. Hva mer?
- Mellomrom, svarer nestemann som får lov å svare etter at alle så å si har rekt opp hånda.
- Ja, det stemmer, svarer læreren entusiastisk. - Mellomrom er nødvendig i setninger sier han og skriver "Finger spaces" på tavla.
- Stor bokstav i starten, er svaret fra den tredje som får svare.
- Punktum på slutten, er det fjerde svaret.
- Kjempebra jobba, roser læreren, og han gjentar: - Setninger består av ord, mellomrom, stor bokstav i starten og punktum på slutten, mens han peker på hvert av punktene han har skrevet på tavla.

- Nå kan dere hente whiteboardene deres, sier læreren. Straks henter elevene whiteboardene. Overgangen går raskt, og innen to minutter er alle tilbake med tavlene sine.
- Dere skal nå skrive setninger om noe dere har gjort tidligere i dag. Hva har dere gjort før denne timen, spør læreren.
Mange rekker opp hånda.
- Spilt fotball, sier eleven som får svare.
- Ja, det stemmer, dere har spilt fotball. Nå kan dere skrive setninger om fotball, instruerer læreren.
Og elevene går i gang.

Svært få elever skriver alle ordene i setningene korrekte, men alle skriver setninger!



Det er både stor bokstav og mellomrom her!

Punktumer er det også!

Denne eleven gjør seg flid med skrivearbeidet.

Når læreren har sjekket at alle har skrevet minst en setning på tavla si, runder han av aktiviteten og roser elevene for flott innsats. Så spør han hvem som vil lese opp setningene sine. Mange hender kommer i været. To får komme fram og lese opp.

Og så leser de to elevene opp det de har skrevet. Begge hadde skrevet tre setninger som alle besto av ord, mellomrom, stor bokstav i starten og punktum på slutten.

Læreren som underviste klassen har hatt klassen like lenge som den har vært klasse, i to uker og to dager. De siste tre årene har læreren undervist sjette klasse. Rektor Brent Jenkin og lederteamet har dette skoleåret omrokkert lærerstaben, og alle underviser på nye trinn.

Brain gym: Daglig hjernegymnastikk i alle skoler og barnehager

I både barnehagene og skolene på New Zealand er det "brain gym", og i de barnehagene og skolene vi har besøkt, har det vært daglig hjernegymnastikk.

Nedenfor er et bilde fra Baverstock Oaks School (1-6 trinn) der det er ca ti minutter med gymnastikk ledet av fire elever - de står øverst på trappen. Fengende musikk strømmer ut fra høyttalere, og det er lett å bli med på gymnastikken for både store og små.

I barnehagen Sommerville Kindergarten (3-5 år) er det motorisk trening to ganger daglig. PMP - Perceptual Motor Programme kaller de det.

Når barnehagen skal ha ei fem minutters økt med dette, blir en eller to av barna sendt rundt med en laminert plakat (se nedenfor), og de går rundt og samler ungene til felles læringsaktivitet. Et barn leder an sammen med pedagogen, og det spilles maorisang til bevegelsene.

Vi fikk lese i PMP-permen i barnehagen, om både filosofien og verdigrunnlaget som ligger bak PMP.

Her kan du lese mer om PMP:
Motorisk trening som grunnlag for læring

Barneskole med egen tv-stasjon: Baverstock Network News

Hver morgen ser alle de 800 elevene på Baverstock Oaks School (1-6) på tv i ti minutter. Det er BNN som er på lufta, tv-stasjonen som er lokalisert på skolen og er drevet av og med elevene selv.

Rektor Mary Wilson forteller at elevene har drevet tv-stasjonen i flere år nå, og at den ble startet med stor innsats og vilje og med et minimum av ressurser.

Den timinutters sendingen består av blant annet nyheter fra skolen, værrapport og hilsen til dagens bursdagsbarn. 

Her er et bilde inn gjennom døren i studioet:

Og her er de på lufta, på tv:

"Kagan structures" på Wakaaranga School: Når flest mulig skal lære mest mulig

På Wakaaranga School som i alle skoler på New Zealand, brukes ofte undervisningsmetodene som kalles "Kagan structures" som er en variant av Cooperative Learning eller samarbeidslæring.
 
Sentrale prinsipp i samarbeidslæring er at:
- elevene skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgavene de har fått,
- hver enkelt elev skal føle at han eller hun har ansvar for at oppgaven løses,
- elevene skal hjelpe hverandre til felles beste, samt få øvelse i sosiale ferdigheter,
- prosessen skal vurderes fortløpende

Samarbeidslæring hviler på et læringssyn som er sosiokulturelt og en bevissthet om at man lærer best sammen med andre. Lærerens rolle blir å veilede, legge til rette og sørge for at alle er i aktivitet. Elevenes læring er i sentrum, hele tiden. Læreren er ikke en formidler av kunnskap, men en som legger til rette for at elevene lærer.

På Wakaaranga bruker man "Kagan structures" som er en videreutvikling av samarbeidslæring og en konkretisering av metoder. En vesentlig del i Kagan er at elevene også skal sette pris på det medeleven(e) har delt når de har snakket sammen. Dette kalles "praisals". Det kan være å si takk, gi en hyggelig tilbakemelding eller annet som er positivt ladet.
 
Ulike Kagan-metoder som brukes på Wakaaranga kan være:

• Stand up, hand up, pair up
• Mixed Pair Share
• Rally Robin
• Rally Coach
• Talking buddies
• A poem with two voices

Vi fikk vi to gode foredrag om metoden først, for deretter å kunne studere det hele på ordentlig. Vi fikk gå fra klasserom til klasserom og så noen fantastiske demonstrasjoner der samarbeidslæring ble brukt.

Her er lenke til Dr. Kagans hjemmeside med mer informasjon samt en god videosnutt som viser filosofien bak "Kagan structures":
www.kaganonline.com

Denne metoden heter Rally Coach og der er det en elev som lærer bort til den andre: 

 

 

Læringsreise på Cockle Bay School

Vi er 53 voksne i delegasjonen som ankommer skolen som er en 1-6-skole (5-11 år). Etter gode foredrag av rektor og hans assisterende rektorer, forteller rektor at nå kommer skolelederne til å vise oss rundt. Og inn kommer 15 elever, the school leaders. De går i sjette klasse. Å bli skoleleder er en oppgave som en kvalifiserer seg til, og det er mye en skoleleder må lære om presentasjon, kommunikasjon og annet før en kan begynne å praktisere.

Ei smilende elleveårig jente er skolelederen som har fått i oppdrag å vise oss fire fra Bamble rundt på skolen. Hun er kunnskapsrik og forteller om klasserommene, bygningene, viser oss biblioteket og tar oss med rundt til ulike undervisningsforløp. Det er åpne dører inn til alle klasserommene. Vi får gå rundt og se hvordan lærerne arbeider med læringsaktivitetene i hvert klasserom. Stort sett er det en lærer i hvert klasserom og 18-26 elever, avhengig av alder. Vi ser mange glade og aktive barn og innimellom en som strever, og da er læreren der noen verdifulle sekunder og hjelper eleven videre.

Vi blir klar over noen skjemaer som av og til dukker opp på en pult, her og der i ulike klasserom. Skolelederen vår kan fortelle at det er elevenes egne ark som viser hvor i læringsreisen de er. Dette ønsker vi å høre mer om.

Da tar hun oss med til klasserommet sitt og henter ut sin gule portofolio i A4-størrelse. Inni den ligger ulike skjema over ulike kompetanser, og jenta viser oss hvilke nivå hun er på i de ulike delelementene i fag og ferdigheter. Hun forteller om hvordan hun har jobbet seg opp et nivå i et fag og hvordan hun da krysser av på skjemaet, selv.

Denne mappa og disse skjemaene samt det elleveåringen forteller, viser at hun er seg fullt og helt bevisst sin egen læringsreise. Hun vet hvor hun står faglig og hva som må til for å komme videre.

Læringsreise på Baverstock Oaks

- Hva skal dere nå, spør vi seksåringen som står foran oss.

- Vi skal ut.
- Hvorfor det?
- Vi skal lære.

Og seksåringen setter kursen mot døra.

Tidligere på dagen hadde rektor Mary Wilson på seksåringens skole fortalt om betydningen av at alle i skolen er i læring. Begrepet "learning jorney" er et new zealandsk begrep som selv den yngste eleven har et forhold til.

 - Barna må lære å lære, først og fremst er det det dette det hele handler om, sa Wilson. - Målsetningen for vår skole, ja, for alle skoler på New Zealand, er å lære barn å lære. Hovedmålsettingen vår er ikke å fylle på med kunnskap. Og grunnen er fordi vi utdanner morgendagens yrkesutøvere og vi utdanner dem til yrker vi ikke ser kontuerene av i dag. Våre barn skal konkurrere i et marked vi ikke vet noe om, i en framtid vi ikke kjenner. Å lære barn hvordan de lærer, avlærere og lærer på nytt, er essensen i arbeidet vårt, forteller Wilson.

Men det stopper ikke der. For at de ansatte og lederne i skolen skal hjelpe elevene fra femårsalderen å forstå hvordan de lærer, må en selv være i læring, selv kjenne sin læringsreise. - Som rektor må jeg stadig sette meg nye læringsmål, slik jeg også ber mine ansatte om å gjøre, forteller Wilson. - Dette skoleåret som vi nå er inne i uke tre av, jobber alle lærerne på nye trinn og med nye oppgaver. Det siste vi i ledelsen gjorde før sommerferien startet i november, var å omrokkere på hvem som skulle undervise på hvilke trinn. Det første til at forsamlingen ansatte så ut som en ørretstim med åpen munn. Det rykket dem virkelig ut av komfortsonen. Og det er hva som må til for å lære noe nytt og vi skal komme videre.

 

 

 

Klar for New Zealand

Alle skolelederne og skoleadministrasjonen har vært i New Zealand på studietur, og kommet tilbake fulle av entusiasme og mange nye erfaringer. Nå er det vår tur, og i denne bloggen kan du følge vår læringsreise på øya som ligger så langt vekk det er mulig å komme. Kommunalsjef for skole- og barnehage Kjersti Vevestad har tatt med seg virksomhetslederne Marit Nikolaysen (Grasmyr naturbarnehage) og Hanne Lundeberg Enger (Falkåsen kunst- og kulturbarnehage), i tillegg til Lene Zachariassen fra Stathelle barneskole. Vår målsetning er å gi dere daglige smakebiter fra det vi opplever når vi besøker skoler og barnehager og får høre om på ulike foredrag. Vi håper at teknologien, det vil si internett-tilgang, spiller på lag. Våre oppdateringer er ment å være kritiske, faglige betraktninger, og vi vil også bruke endel bilder for å dokumentere det vi opplever.


Vårt hovedmandat er å se på 5-åringene og overgangen skole-barnehage. Andre fokusområder vi vil ha er pedagogisk lederskap, barnas læringsreise og fysisk læringsmiljø. Nå går vi til gaten. Sees på mandag eller tirsdag.

Læringsreise

Begrepet «learning journey» er hentet fra New Zealand, og alle skoleelever er bevisste sin egen læringsreise. Det starter allerede tidlig i barnehagen og fortsetter ut gjennom hele skolegangen. Det å ha bevissthet om og eierskap til egen læringsreise er ikke det samme som det vi i Norge har kalt «ansvar for egen læring». Å være seg bevisst egen læring er å kjenne til hvordan man lærer best og hvorfor. Bamble kommune har jobbet med de mange læringsintelligenser, og det føres nå videre med erfaringer og metodebruk som på New Zealand.

På New Zealand lærer man å lære allerede i barnehagen. Hvordan stimulerer barnehagene barna til å oppøve selvregulering som er grunnlaget for bevissthet rundt egen læring? Hvordan stimuleres det til kreativ lek og kreativ læring? Vi kjenner til at kreativ tenking er et begrep i barnehagealder allerede på NZ. Hvordan kommer dette til uttrykk i læringsmiljøet og i læring for den enkelte?