Overordnet
målsetting med turen er å jobbe frem en standard for bedre overgang fra
barnehage til skole. I dag møter våre barn to ulike kulturer. Det bør
være en målsetting å få disse to kulturene til å nærme seg hverandre slik at
overgangen mellom barnehage og skole går «smertefritt» for barna. Hva skal til for
at barnehage og skole tilpasser seg hverandre?
På
den studieturen skal vi konsentrere oss om fire hovedområder
1. Pedagogisk
lederskap i Bamble kommune er:
- ledelse med barnet/eleven i fokus der lederens hovedanliggende er å sørge for å legge til rette for at alle barn og unge utnytter sitt fulle potensial og opplever mestring og læring.
- at alle ansatte opplever at virksomhetens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig, dokumentert forskning. Det foregår en kontinuerlig oppfølging av personalet og ansvarsområder. De ansatte opplever reell medskaping i forhold til virksomhetens pedagogiske utviklingsarbeid.
- verdibasert ledelse og evne til å identifisere, formulere og implementere grunnleggende verdier i virksomheten sammen med ansatte, barn/elever og foresatte.
2. Femåringene
Overgangen
barnehage-skole er for barn i Norge å gå fra en kultur til en helt annen.
Hvordan tillempes dette på New Zealand?
I
New Zealand starter man på skolen den dagen man fyller fem år. Det fører til at
man må jobbe svært godt med tilpasset opplæring og vurdering for læring i New
Zealand-skolen. Så skårer også NZ signifikant over Norge på alle områder som
OECD måler i for eksempel i PISA-undersøkelsene. Vi vil undersøke hvordan
barnehagene og skolene jobber med gruppen 4-6-åringer med hovedvekt på femåringene.
Hvilket nivå legger barnehagene opp til at fireåringene skal kunne ha av grunnleggende
ferdigheter når de skal over i skolen? Vi vil undersøke hvor «skolerettet»
tilbudet i 1.klasse på NZ er og lekens betydning/plass i skoledelen. Barn med
spesielle behov (f.eks språkvansker, arbeidsminnevansker) sliter ofte også med
leseinnlæringen. Det blir interessant å undersøke hvordan de tilrettelegger for
denne gruppa med utgangspunkt i faglig inkludering og faglig tilnærming. Videre
ønsker vi å finne ut i hvilken grad førsteklasselærer blir kjent med/kartlegger
førskolebarna FØR de starter på skolen.
I
Norge går femåringene i barnehagen. Hva kan vi lære av hvordan skolene jobber
med femåringene på NZ og hvordan kan vi bruke det videre her i barnehagen i
Bamble?
3. Læringsreise
Begrepet
«learning journey» er hentet fra New Zealand, og alle skoleelever er bevisste
sin egen læringsreise. Det starter allerede tidlig i barnehagen og fortsetter
ut gjennom hele skolegangen. Det å ha bevissthet om og eierskap til egen
læringsreise er ikke det samme som det vi i Norge har kalt «ansvar for egen
læring». Å være seg bevisst egen læring er å kjenne til hvordan man lærer best
og hvorfor. Bamble kommune har jobbet med de mange læringsintelligenser, og det
føres nå videre med erfaringer og metodebruk som på New Zealand.
På
New Zealand lærer man å lære allerede i barnehagen. Hvordan stimulerer
barnehagene barna til å oppøve selvregulering som er grunnlaget for bevissthet
rundt egen læring? Hvordan stimuleres det til kreativ lek og kreativ læring? Vi
kjenner til at kreativ tenking er et begrep i barnehagealder allerede på NZ.
Hvordan kommer dette til uttrykk i læringsmiljøet og i læring for den enkelte?
4. Fysisk
læringsmiljø
Skolene
i New Zealand tar i bruk både vegger og tak i det fysiske læringsrommet. Hvordan
gjør de det og hvorfor er interessante spørsmål vi ønsker svar på.
Vi vil evaluere overføringsverdien til norske barnehage rg skoler og ta med oss
det vi kan bygge videre på.
