Fyll bøtta på Sommerville kindergarden: Getting ready for school!



Sommerville kindergarden (3-5-år) jobber systematisk med barnas motoriske utvikling, for å sørge for at de er klare for å skrive, lese og regne når de begynner på skolen. Modellen de bruker, kalles på godt norsk Bøtta, og er utviklet av Robyn Cox (NZ).

Ringer i vann (Tom Rune Fløgstad og Grete Helle) skal nå utvikle modellen videre sammen med Cox for Tyskland. Vi fikk en smakebit av teorien som Bøtta er tuftet på, på studieturens siste forelesning.

Her er en video som introduserer emnet (15 minutter):
http://www.getreadyforschool.co.nz/

Wakaaranga School (1-6 trinn): Femåringene skriver setninger

- Hvordan lager vi setninger, spør læreren femåringene som sitter foran ham. Elevene har gått på skolen i første klasse i to uker og to dager. Før nyttår var de i klasse 0 (der går de i inntil ti uker).

- Reis dere opp, gå sammen med sidemannen din og snakk om hva som er i en setning, sier læreren. - Først snakker den ene og så den andre, fortell hverandre hva en setning består av.

Og elevene reiser seg og snur seg mot hverandre. Innen et halvt minutt har alle kommet i gang med å fortelle hverandre om setninger. En elev finner ingen å snakke med, da er læreren der på et blunk og sørger for at det blir tre på en gruppe.

Etter om lag fire minutter, sier læreren: - Flott! Nå har dere snakket sammen om setninger. Nå kan dere sette dere og se mot tavlen. Nå spør jeg dere hva en setning består av, og dere rekker opp hånda og sier en ting hver.

- Hva finner vi i en setning? spør læreren.
- Ord, er svaret fra gutten som får svare først.
- Riktig, kjempebra, sier læreren og han skriver "Words" på tavla. - Det er ord i en setning. Hva mer?
- Mellomrom, svarer nestemann som får lov å svare etter at alle så å si har rekt opp hånda.
- Ja, det stemmer, svarer læreren entusiastisk. - Mellomrom er nødvendig i setninger sier han og skriver "Finger spaces" på tavla.
- Stor bokstav i starten, er svaret fra den tredje som får svare.
- Punktum på slutten, er det fjerde svaret.
- Kjempebra jobba, roser læreren, og han gjentar: - Setninger består av ord, mellomrom, stor bokstav i starten og punktum på slutten, mens han peker på hvert av punktene han har skrevet på tavla.

- Nå kan dere hente whiteboardene deres, sier læreren. Straks henter elevene whiteboardene. Overgangen går raskt, og innen to minutter er alle tilbake med tavlene sine.
- Dere skal nå skrive setninger om noe dere har gjort tidligere i dag. Hva har dere gjort før denne timen, spør læreren.
Mange rekker opp hånda.
- Spilt fotball, sier eleven som får svare.
- Ja, det stemmer, dere har spilt fotball. Nå kan dere skrive setninger om fotball, instruerer læreren.
Og elevene går i gang.

Svært få elever skriver alle ordene i setningene korrekte, men alle skriver setninger!



Det er både stor bokstav og mellomrom her!

Punktumer er det også!

Denne eleven gjør seg flid med skrivearbeidet.

Når læreren har sjekket at alle har skrevet minst en setning på tavla si, runder han av aktiviteten og roser elevene for flott innsats. Så spør han hvem som vil lese opp setningene sine. Mange hender kommer i været. To får komme fram og lese opp.

Og så leser de to elevene opp det de har skrevet. Begge hadde skrevet tre setninger som alle besto av ord, mellomrom, stor bokstav i starten og punktum på slutten.

Læreren som underviste klassen har hatt klassen like lenge som den har vært klasse, i to uker og to dager. De siste tre årene har læreren undervist sjette klasse. Rektor Brent Jenkin og lederteamet har dette skoleåret omrokkert lærerstaben, og alle underviser på nye trinn.

5-åringene på Sommerville Kindergarden

"Get ready for Scool"

Sommerville arbeider etter "Get ready for School" eller bøttemodellen. Denne modellen har fokus på grunnleggende forutsetninger som helst skal være på plass før skolestart.

Skriftspråket

Skriftspråket møter barna allerede når de kommer til barnehagen om morgenen. Barnas navn henger på en på tavle ved inngangen, og barna tar navnet sitt og skriver seg inn i boka. Skriftspråket er også brukt overalt i barnehagen, som for eksempel på barnas materiell. En av lærestasjonene var en skrivestasjon. Her var det satt fram skrivesaker og laminerte ord med bilder.  

Skole-info

 Barnehagen har permer fra alle skolene barna sogner til. Permene presenterer skolens rektor, forventninger, rutiner, motto og læringsmiljø.

Skolevegg

Barnehagen har en egen vegg for skolestarterne. Veggen grupperer barna etter hvilken skole de skal til. Veggen visualiserer hvem som blir skolekamerater når de skal begynne på skolen.

Portefolio

Alle barna har hver sin portefolio som beskriver barnas læringsreise. Foreldrene blir oppfordret til å ta med denne videre til skolen. Vi så at denne ble brukt aktivt av barna i hverdagen.

Kunsten å ha suksess i samarbeid

- Det handler om å finne hverandres styrker og så lære av hverandre, forteller inspektør Sarah McWilliams og trinnleder Sophie Wooding ved Baverstock Oaks School.

- Vi gjør det slik at den som er god på noe deler med andre. Det er filosofien bak samarbeid hos oss. Det handler om å styrke enkeltlærernes arbeid gjennom samarbeid. Suksessfullt kollegasamarbeid fører til bedre læring hos elevene.

- Vi holder fremdeles på å definere hva samarbeid skal bety for oss i praksis, her på skolen. Alle lærerkollegaene var samlet på den årlige retreat-samlingen før skolestart (tre-fire planleggingsdager) der vi bestemte oss for å gjøre en ny ting innen samarbeid; stasjonslæring for fem klasser samtidig på første trinn. I dag er vi på dag to av første gjennomføring av opplegget, og vi skal holde på hele uken.

- I går og i dag øvde elevene bare på rutinen, dvs å gjennomføre stasjonene i tur og orden. Det er fem stasjoner der lærerne er, og på disse tar det ca 20-30 minutter med en gjennomkjøring. De ubemannede stasjonene tar ca ti minutter. Og så er det noen eldre elever fra femte og sjette klasse - "learning buddies" - som kommer og hjelper til på stasjonene. Disse er elever med ulike ferdighetsnivåer.

- Gruppeinndelingen av elevene er også vilkårlig og ikke etter ferdighetsnivå.

- Vi filmer aktivitetene hele uken og evaluerer daglig i lærerkollegiet hvordan vi skal forbedre oss fremfor morgendagen.

Noen prinsipper for kollegasamarbeid på Baverstock Oaks School:
1) Finn lagkamerater som du kan lære noe av, noen som kan noe du ikke kan.
2) Definer ulike roller i samarbeidet
3) Insister på å tenke alene i idefasen - kom med ideene når vi møtes, ikke bruk fellestid på å tenke ut ideer.
4) Velg menneskene du vil jobbe sammen med først - etter hvem du kan lære noe nytt av, velg deretter tema og arbeidsmetoder.

 

 

Fem nøkkelkomponenter i suksessfullt lederskap

- Å lede er ikke en posisjon, men noe du velger å være, foreleser rektor Mary Wilson ved Baverstock Oaks School. - Jeg valgte å være leder allerede som barn og har siden inntatt den rollen både i arbeid og privat. Å være leder er en måte å leve livet mitt på.

- Å lede er ikke å administrere, men å vise vei og være en rollemodell. Det er fem nøkkelkomponenter i suksessfull ledelse, og det er at ledere:

1) leder og ikke administrerer

2) forstår hvordan menneskene skaper mening ut av det den informasjonen de får

3) sørger for å samle menneskene de leder rundt felles visjon og verdier
4) forstår hvordan man genererer læring på arbeidsplassen
5) har evnen til å utvikle gjensidig respekt

- Det er altfor mange ledere som holder på med altfor mye, sier Wilson. - Sannsynligvis stjeler de verdifulle mestringsopplevelser fra dem de leder. Mange er ikke klar over dette og tror at de ved å gjøre mye for andre, er omsorgsfulle og avhjelpende. Sannsynligvis er det svært velmenende, men dessverre fratar man sine ansatte mulighetene til å lære og lykkes.

Wilson eksemplifiserer dette med hennes egne deltakelse på skolens ukentlige Assembly. Det skjer hver fredag etter lunsj, og alle elevene ved skolen deltar. - Jeg vet aldri hva som kommer til å være innholdet på disse samlingene, for det er det andre som tar seg av. Selvfølgelig kjenner jeg rammene rundt, som at alle kommer til å være der, vi synger nasjonalsangen, vi har det gøy og deler med hverandre. Men å vite akkurat hva som blir delt eller å trekke i trådene for arrangementet, det gjør jeg ikke. Jeg kommer dit og gjør det jeg skal; dele ut rektors diplom.

- Hvis du gjør oppgaver som du kunne gjort i søvne, slutt med det og gi oppgavene til noen andre. La dem lære noe nytt, så kan du selv også frigjøre tid til å være leder og til å lære noe nytt, du også.

- Å lære er hardt arbeid, og det handler om å holde ut å være frustrert, forvirret og utenfor komfortsonen. Men å havne i læringsgropa (the pit) er et must for å kunne lære. Og som ledere må vi være i den gropa like mye og ofte som de vi leder i virksomheten. Det er en betingelse for å være en lærende organisasjon.

- Som leder skal du ha tid til å være menneske også. Jeg har lyst til å spørre dere hva dere ønsker å forbedre i livene deres. Velg det viktigste, del det med sidemannen og når dere går herfra i dag, iverksett tiltaket med en gang.

Brain gym: Daglig hjernegymnastikk i alle skoler og barnehager

I både barnehagene og skolene på New Zealand er det "brain gym", og i de barnehagene og skolene vi har besøkt, har det vært daglig hjernegymnastikk.

Nedenfor er et bilde fra Baverstock Oaks School (1-6 trinn) der det er ca ti minutter med gymnastikk ledet av fire elever - de står øverst på trappen. Fengende musikk strømmer ut fra høyttalere, og det er lett å bli med på gymnastikken for både store og små.

I barnehagen Sommerville Kindergarten (3-5 år) er det motorisk trening to ganger daglig. PMP - Perceptual Motor Programme kaller de det.

Når barnehagen skal ha ei fem minutters økt med dette, blir en eller to av barna sendt rundt med en laminert plakat (se nedenfor), og de går rundt og samler ungene til felles læringsaktivitet. Et barn leder an sammen med pedagogen, og det spilles maorisang til bevegelsene.

Vi fikk lese i PMP-permen i barnehagen, om både filosofien og verdigrunnlaget som ligger bak PMP.

Her kan du lese mer om PMP:
Motorisk trening som grunnlag for læring

Barneskole med egen tv-stasjon: Baverstock Network News

Hver morgen ser alle de 800 elevene på Baverstock Oaks School (1-6) på tv i ti minutter. Det er BNN som er på lufta, tv-stasjonen som er lokalisert på skolen og er drevet av og med elevene selv.

Rektor Mary Wilson forteller at elevene har drevet tv-stasjonen i flere år nå, og at den ble startet med stor innsats og vilje og med et minimum av ressurser.

Den timinutters sendingen består av blant annet nyheter fra skolen, værrapport og hilsen til dagens bursdagsbarn. 

Her er et bilde inn gjennom døren i studioet:

Og her er de på lufta, på tv:

Pedagogisk lederskap på Wakaaranga school

- Vi kan ikke akseptere inkompetente lærere i skolene, uttaler rektor Brent Jenkin til den norske delegasjonen. - Hvert tredje år må lærerne sertifiseres på nytt for å kunne få lov å undervise. Her på skolen vår har vi et "appraisal system" som skal sørge for at lærerne holder seg oppdatert og er på høyde med det som kreves.

- Vi motiverer blant annet lærerne til å evaluere seg selv, og evaluering er et must for ny læring, sier Jenkin. - I tillegg evaluerer ledelsen lærerne, og elevene gjør det.

-

 

 

På Wakaaranga School er "appraisal system"-et bygd opp rundt fire samtaleområder, slik:

 

1) Lærerne får utviklingssamtaler med leder to-tre ganger i året.

I disse samtalene går man blant annet gjennom tema som:

- profesjonskompetanse

- undervisningsmetoder

- elevmotivering

- klasseledelse

- kommunikasjon

- støtte og samarbeid med kollegaer

- deltakelse i skolens helhetlige arbeid

 

2) Ledelsen har elevsamtaler om læring med fokus på:

- Vurdering for læring, hvordan gir lærerne tilbakemeldinger og framovermeldinger

- Læringsutbyttet generelt

- Følelser og refleksjoner knyttet til læringssituasjonen

- Hvordan vet du når du lykkes?

 

3) 4 minutes walk through

Dette er en leder-lærer-samtale som er effektiv og kan gjøres ofte (ukentlig) med fokus på:

- fysisk læringsmiljø

- hva driver elevene med?

- hva driver lærerne med?

- er læringskriteriene og målkriteriene synlige?

- bruk av digitale hjelpemidler

 

4) Refleksjonssamtaler med lærerne der oppmuntrende spørsmål brukes for å stimulere til en helhetlig tenkning rundt læringsaktivitetene og der man særlig ser på:

- planlagte aktiviteter

- gjennomførte aktiviteter

- evaluering av læringsutbyttet



Rektor Jenkin kan fortelle at ved å bruke dette "appraisal system" fører det til at skolens kapasitet for å lære blir svært stor. Når alle lærerne får slik tett oppfølging av ledelsen, fører det til mer motiverte lærere som får hjelp til å være i egen utvikling, i egen læringsreise. I tillegg har alle lærerne fem timer felles etterutdanning hver tirsdag etter skoletid.

Rektor kan fortelle at det er sjelden at lærerne mister sertifiseringen sin på Wakaaranga.

"Kagan structures" på Wakaaranga School: Når flest mulig skal lære mest mulig

På Wakaaranga School som i alle skoler på New Zealand, brukes ofte undervisningsmetodene som kalles "Kagan structures" som er en variant av Cooperative Learning eller samarbeidslæring.
 
Sentrale prinsipp i samarbeidslæring er at:
- elevene skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgavene de har fått,
- hver enkelt elev skal føle at han eller hun har ansvar for at oppgaven løses,
- elevene skal hjelpe hverandre til felles beste, samt få øvelse i sosiale ferdigheter,
- prosessen skal vurderes fortløpende

Samarbeidslæring hviler på et læringssyn som er sosiokulturelt og en bevissthet om at man lærer best sammen med andre. Lærerens rolle blir å veilede, legge til rette og sørge for at alle er i aktivitet. Elevenes læring er i sentrum, hele tiden. Læreren er ikke en formidler av kunnskap, men en som legger til rette for at elevene lærer.

På Wakaaranga bruker man "Kagan structures" som er en videreutvikling av samarbeidslæring og en konkretisering av metoder. En vesentlig del i Kagan er at elevene også skal sette pris på det medeleven(e) har delt når de har snakket sammen. Dette kalles "praisals". Det kan være å si takk, gi en hyggelig tilbakemelding eller annet som er positivt ladet.
 
Ulike Kagan-metoder som brukes på Wakaaranga kan være:

• Stand up, hand up, pair up
• Mixed Pair Share
• Rally Robin
• Rally Coach
• Talking buddies
• A poem with two voices

Vi fikk vi to gode foredrag om metoden først, for deretter å kunne studere det hele på ordentlig. Vi fikk gå fra klasserom til klasserom og så noen fantastiske demonstrasjoner der samarbeidslæring ble brukt.

Her er lenke til Dr. Kagans hjemmeside med mer informasjon samt en god videosnutt som viser filosofien bak "Kagan structures":
www.kaganonline.com

Denne metoden heter Rally Coach og der er det en elev som lærer bort til den andre: 

 

 

Femåringene på Baverstock Oaks School

I New Zealand starter barna på skolen den dagen de fyller fem år. På Baverstoack Oaks gjør de det slik at de som fyller fem år i vårhalvåret begynner på den dagen de fyller år, og i høsthalvåret starter elevene gruppevis.

Dette fører til at klassen bygges opp gradvis, og likevel slik at ingen elev starter som sistemann den 31.10. (Sommerferien er i november og desember.)

Femåringene går i inntil ti uker i klasse 0 og flyttes over i klasse 1 når de er klare for det. Ved baverstock Oaks er klassetrinnene fra 0 til 6, dvs barneskole opp til elleve år. Det er 24-27 elever i hver klasse. Rektor forteller at det er en lærer per klasse.

I 1. klasse lærer elevene på Baverstock Oaks School to lyderte bokstaver og elleve ord per uke. Vi møter femåringene den tredje uka av skoleåret. Disse har gått 1-8 uker på skolen før jul (klasse 0).

Læringsmateriellet som blir brukt, henger på veggene. Barna bruker ikke lærebøker, men de leser mye selv - det står bokhyller i alle klasserom - i litteratur tilpasset deres leseferdigheter.

Barna jobber mye i små grupper.

 

Helhetlig læringsmiljø: Bear Park - Centre of learning

Denne private barnehagen (0-5 år) som er sterkt Reggio Emilia-inspirert, har et helhetsperspektiv på barns læring og utvikling, hvilket er nedfelt i barnehagens menneskesyn: "Children are seen as being competent, powerful and capable".

Det fysiske læringsmiljøet preges av:
- Store rom som blir avdelt i små soner og mesaniner
- Fokus på gjenbruk og miljø
- Alt er tilpasset barna, ingen voksenmøbler
- En fargepalett som går i nyanser av grått, beige, off white i interiøret. Mens møbler og inventar er i grått, hvitt, nøttebrunt og lysebrunt.
- Alle lekene er av naturlig materialer.
- Det er få ferdig-produserte leker, med unntak av noen dukker
- Det er arrangert flere små rom i rommet der ulike materialer for leker er plassert i små hyller, feks bark, små stener, trebiter, treklosser i mange varianter. Til og med avkappede rør, gamle bilderammer og tomme små pappesker er samlet og innbyr til læring
- De små rommene inne i rommene blir arrangert av personalet hver kveld etter stengetid. De blir ofte byttet ut. I denne barnehagen i dag var det 35 ulike soner. Hver dag mens det er lunsj blir sonene/rommene også satt opp igjen.
- Ringer i vann har besøkt barnehagen før den åpner noen ganger, og de har opplevd velkomsten som møter barna: Dempet belysning, rolig musikk, noen levende lys. Alt er vakkert og nesten magisk. Filosofien bak er at barna skal dras inn i lekens verden gjennom et stimulerende læringsmiljø. De skal selv finne det lille rommet inne i rommet som de vil være i og utforske akkurat nå.
- Noen av lekesonene er i dag når vi er her, arrangert som et lite kjøkken, en liten butikk, et legekontor, en buss, m.m.
 - En gammel overhead var i bruk og laget en fin blomstereng på en hvit vegg. Men barn danset rundt og var små surrende bier.
- Barna kan bevege seg fritt mellom ute og inne og kan hente blader og annet utenfra som de tar med inn og ser på, på lysbord.
- Ute er det lekeapparater som innbyr til klatring, balanse og også en rutsjebane. Det er små gangstier og bruer og sandkasser.
Da vi besøkte barnehagen var det full sving, og læringsaktiviteter foregikk overalt. Vi fikk ta bilder av interiør og eksteriør, men ikke av barna.

Lenke til barnehagens hjemmeside: http://www.bearpark.co.nz/remuera-childcare/